Politisk slitasje av Fritz C. Holte [H 36]

At befolkningen blir eldre, trekker i retning av økte offentlige utgifter til velferdstjenester. Økende effektivitet i ytingen av slike tjenester, trekker i motsatt retning. Aldringen vil bety mer enn effektivitetsøkningen. Skal vi unngå nedbygging av velferdsstaten, må derfor de offentlige utgiftene vokse sterkt.

Det er i dag store innslag av frihandel og fri flyt av kapital. Under slike forhold er det sterke begrensninger på hvor høyt vårt skattenivå kan være, og på hvor mye oljepenger vi kan bruke. Det setter en grense for hvor raskt de offentlige utgiftene kan øke.

Både for Arbeiderpartiet og for Høyre er det store avvik mellom den velferdspolitikken de lover å føre, og den velferdspolitikken de har muligheter for å finansiere.

DE ANDRE PARTIENES PROGRAMMER

For å holde denne artikkelserien innenfor rimelige rammer, har jeg nøyd meg med å kommentere Arbeiderpartiets og Høyres programmer. Jeg ser ikke bort fra - for å si det forsiktig - at jeg etter en tilsvarende drøfting av de andre partienes programmer kanskje ville ha konkludert slik: Også for disse partiene er det store avvik mellom valgløfter og finansieringsmuligheter.

POLITISK SLITASJE OG TRETTHET

"Samtidig som demokratiet er i en gryende fase i mange land, ser vi flere tegn på politisk slitasje og trøtthet i de etablerte demokratiene. I de fleste industriland synker valgdeltakelsen og oppslutningen om de politiske partier. (I avsnittet "Demokratiet må fornyes og politikken gjenvinne styringskraft" i kapittel 2 i Arbeiderpartiets program.

Det er neppe tvil om at denne beskrivelsen er riktig. Svaret på hvorfor har vi fått slitasjen og trøttheten er antakelig et godt stykke på vei det samme i alle industriland. Men her skal jeg nøye meg med å si noe om Norge.

Antakelig har mange etter hvert fått inntrykk av at alle politiske partier lover gull og grønne skoger i valgkampene, men at de partiene som får regjeringsmakt ikke holder det de har lovet. Folk stoler derfor ikke på partiene.

At partiene har lav tillit, vises bl. a. av en meningsmåling som ble publisert i Dagbladet 1. juli i år. På en rankingliste over hvor mye tillit folk har til 21 ulike institusjoner, kommer de politiske partiene nest sist, slått av bl. a. ukebladene, NSB og Dagbladet/VG. Bare reklamebyråene har mindre tillit enn de politiske partiene.

HVORFOR LOVER PARTIENE MER ENN DE KAN HOLDE?

Jeg tror at dette er en viktig årsak til at partiene spesielt i de senere årene lover mer enn de kan holde:

For noen år siden var det et betydelig spillerom for norsk politikk. (Det ble blant annet brukt til å bygge opp velferdsstaten.)

Stadig større doser av frihandel og fri flyt av kapital har redusert spillerommet kraftig. Dette er sikkert politikerne klar over. Men de tar ikke nok hensyn til det når de lager valgprogrammer. Programmene preges derfor antakelig i betydelig grad av erfaringene fra den gang spillerommet var betydelig større enn det er i dag.

Kanskje er dette mye av forklaringen på hvorfor årets valgprogrammer fra Arbeiderpartiet og Høyre er blitt slik de er blitt?

HVA BØR GJØRES?

Hvis vi ønsker å bevare demokratiet, er det nødvendig at folkevalgte myndigheter får muligheter for å kunne styre viktige trekk av utviklingen. Med andre ord : Spillerommet for politikken må bli større.

Den frie flyten av kapital til og fra Norge er en viktig årsak til at spillerommet er så lite nå, og denne frie flyten skyldes for en stor del at vårt forhold til EU er regulert av EØS-avtalen. En relevant debatt om hvordan spillerommet kan gjøres større, må følgelig for en stor del dreie seg om vårt forhold til EU. Vi kan forestille oss at det gjøres større ved at Norge blir medlem av EU, og at vi som medlem får innflytelse på EUs politikk. Vi kan også forestille oss at det gjøres større ved at vi skaffer oss noe mer kontroll over flyten av kapital til og fra Norge, blant annet ved å si opp EØS-avtalen. Begge mulighetene bør drøftes. Med andre ord: I tillegg til å drøfte fordelene og ulempeme ved EU-medlemskap - noe vi alt gjør - bør vi også drøfte fordelene og ulempene ved å si opp EØS-avtalen.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.