Meny:
Startsiden
   
H 24

HVOR VIKTIG ER EØS-AVTALENS
REDUKSJON AV TOLLEN PÅ FISK?  1

av
Carl-Erik Schulz og Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 27. mai 2001

  PROBLEMSTILLINGEN

Her er et av de argumentene som blir brukt mot å si opp EØS-avtalen:

EØS-avtalen fører til at tollen på vår eksport av fisk og fiskeprodukter til EU-landene er mye lavere enn den ellers ville ha vært. Hvis vi sier opp avtalen, vil vi miste denne tollettelsen. Det vil være et stort økonomisk tap for oss.

I denne artikkelen gjør vi rede for et forsøk på å få et bedre grunnlag for å kunne si noe om hvor stort dette tapet er. Vi har brukt følgende prinsipp:

Når vi har vært usikre, har vi alltid valgt å bygge på den muligheten som gjør tapet størst.

Ved å bruke dette prinsippet håper vi å unngå å bli mistenkt for å ha laget en beregning som undervurderer ulempene ved å si opp EØS-avtalen.

  BEREGNINGSMETODE OG RESULTAT

Vi eksporterer en rekke forskjellig slags fisk og fiskeprodukter. For hvert av dem har vi på grunnlag av tilgjengelig offentlig statistikk fått regnet ut

1. Hvor mye toll som ble betalt i år 2000 på vår eksport av dette slaget til EU.

2. Hvor mye toll som ville ha blitt betalt på vår eksport til EU av det slaget hvis (a) mengden hadde vært den samme som den var i år 2000, og (b) en hadde brukt den tollsatsen som ifølge WTO-avtalen er den høyeste som kan brukes.

3. Differansen mellom 2 og 1.

Summen av alle differanser av den typen som er nevnt i punkt 3, er

938 millioner kroner.

Dette tallet kan betraktes som et anslag for hvor mye vi vil tape hvert år hvis vi mister de tollreduksjonene for fisk vi har som følge av EØS-avtalen. Vi skal i neste avsnitt bl. a. gjøre rede for at det er grunn til å tro at dette anslaget overvurderer "tapet".

  MERKNADER

1. Vi vet ikke hva som vil hende med tollen på eksport av fisk til EU hvis EØS-avtalen blir sagt opp. Én mulighet er at vår tidligere handelsavtale med EU vil gjelde. En annen er at Norge etter forhandlinger med EU får en ny handelsavtale. Det vi vet er, at fordi både EU-landene og Norge er medlemmer av WTO, kan tollsatsene i hvert fall ikke bli høyere enn WTO-satsene. I en viss forstand er derfor bruk av WTO-satsene det verste som kan hende oss. At vi bruker disse satsene i våre beregninger, er et eksempel på at vi anvender prinsippet om alltid å bygge på den muligheten som gjør "tapet" størst.

2. La oss i første omgang anta at 938 millioner kroner per år er det økonomiske tapet Norge vil få hvis EØS-tollsatense på fisk blir erstattet av WTO-tollsatsene. Tapet vil i så fall bli litt over én promille av Norges bruttonasjonalprodukt. Sett i forhold til den vekten vi legger på argumentene for å si opp EØS-avtalen, synes vi at dette er et lite tall.

3. En økning av tollen på fisk vi selger til EU, vil antakelig føre til at

A. vi får lavere pris for noe av denne fisken, og

B. de som bor i EU, må betle mer enn før for noe av den norskproduserte fisken de kjøper.

Vi kan si det slik at punkt B betyr at noe av belastningen av en økning av tollen på norsk fisk, vil bli båret av forbrukerne i EU. Det trekker i retning av at "tapet for oss" vil være mindre enn 938 millioner kroner per år.

4. Også flere andre forhold trekker pi retning av at "tapet" vil være mindre enn 938 millioner kroner per år. Mer om dette i artikkelen H25 Mer om hvordan vi beregnet "tapet".

5. Foran har vi nevnt at økt toll antakelig vil føre til at noe av den norske fisken blir dyrere i EU. Det trekker i retning av mindre salg av norsk fisk i EU. Vi tror ikke dette gjør at det er fare for at norsk produksjon av fisk må reduseres fordi vi ikke klarer å få solgt nok fisk til priser som gjør fisket lønnsomt. Flere forhold, bl.a. utbrudd av kugalskap, har nemlig ført til at mange er blitt mer skeptiske til å spise visse typer av kjøtt. Dette øker etterspørselen etter fisk.

  NOTE

1 Carl-Erik Schulz er professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Tromsø. Det var han som ledet beregningsarbeidet på grunnlag av retningslinjer han og Holte var blitt enige om.

En kopi av det regnearket som ble benyttet under beregningene, kan fås ved å kontakte Schulz eller Holte.


Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.