Ny forskrift for pengepolitikken av Fritz C. Holte [H 20]

NY FORSKRIFT FOR PENGEPOLITIKKEN

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 22. april 2001
Endret 17. juni 2001.

Regjeringen fastsatte 27. mars 2001 en ny forskrift for pengepolitikken. Tidligere skulle den bidra til at verdien av den norske krona over tid skulle holde seg stabil i forhold til euro. Nå skal "pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er 2,5 prosent." Med andre ord, det er et mål at det norske prisnivået ikke skal stige med mer enn gjennomsnittlig 2,5 per år.

Endringen av forskriften gjør det ønskelig å foreta noen få forandringer i artiklene "Holdenutvalgets utredning" og "Den alternative framtiden". Men de er ikke vesentlige, og ingen viktige konklusjoner må endres.

"Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. - - - Den operative gjennomfæring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes mot lav og stabil inflasjon, definert som er årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst." Dette sitatet og en samtale med en avdelingsdirektør i Finansdepartementet danner grunnlaget for det jeg skriver i det følgende.

En forenklet drøfting

La oss i første omgang anta at vi uten å begå noen feil av betydning kan forutsette følgende:

Kravet om "stabilitet i den norske kronas verdi, internasjonalt" betyr at over tid skal "gjennomsnittet av kursene på våre handelspartneres valutaer" holde seg konstant.

Vi kan se bort fra kravet om stabilitet i kranas verdi nasjonalt.

Norges Bank kan bruke ullike metoder i forsøkene på å nå målet om at krona skal ha en stabil internasjonal verdi..

En av metodene, som vi kan kalle den direkte, består i å rette søkelyset mot valutakursene, og reagere med renteendringer når det blir en betydelig forskjell mellom det som ønskes og det som skjer.

En annen metode, som vi kan kalle den indirekte, bygger på teorien om at det over tid er en nær sammenheng mellom prisutvikling og kursutvikling. Teorien sier at hvis våre priser stiger raskere enn handelspartneres, øker valutakursene. (Det betyr at våre penger blir mindre verdt, målt i forhold til våre handelspartnernes.) Teorien sier også at hvis våre priser stiger saktere enn handelspartneres, reduseres valutakursene.

Sett at vi antar at handelspartnernes priser over tid stiger med 2,5 årlig. Sett også at denne antakelsen er riktig, og at myndighetene sørger for at våre priser stiger med samme fart. I så fall vil - ifølge den teorien som brukes - verdien av krona holde seg konstant, målt i forhold til handelspartnernes penger.

I sitatet fra stortingsmelding nr. 29 (2000-2001) sies at "Den operative gjennomføring i samsvar med dette rettes mot lav og stabil inflasjon - -". (Min kursivering, FCH.) Dette betyr at Norges Bank nå - i motsetning til tidligere bruker den indirekte metoden.

Det er en viktig forutsetning for de drøftingene at det er et mål å holde en stabil internasjonal verdi på krona. Den betingelsen er oppfylt både før og etter endringen av forskriften.

Den betyr ingen ting for drøftingene hvilken metode som brukes for å prøve å nå dette målet. Derfor betyr det ingen ting at endringen av forskriften fører til en endring av metode.

Modifikasjoner

I en inngående drøfting av den nye forskriften må det bl. a. pekes på følgende:

"Stabil internasjonal verdi" betyr antakelig dette: Over tid skal "gjennomsnittet av kursene på våre handelspartneres valutaer" enten holde seg konstant, eller endre seg meget langsomt.

Hvordan myndighetene ønsker at i konsumprisindeksen skal utvikle seg, påvirkes bl. a. av hva de tror er gunstig for den innenlandske økonomiske utviklingen. Ut fra dette mener de følgende:

Det kan argumenteres for følgende: Hvorvidt vi tar hensyn til disse modifikasjonene eller ikke, vil bety meget lite for drøftingene for konklusjonene i artiklene "Holdenutvalgets utredning" og "Den alternative framtiden". Det vil bety ingen ting for konklusjonene i disse artiklene.