Meny:
Startsiden
   
H153 

Hvorfor er det offentlig fattigdom i Norge?

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 29-11-2004

 

Det er i dag offentlig fattigdom i Norge. Det fører blant annet til at vedtatte pensjonsordninger angripes, at på mange syke- og aldershjem er omsorgen utilfredsstillende, at folk må betale høye egenandeler når de kjøper livsviktige medisiner og at fritidsklubber for ungdommen nedlegges.

Målt i produksjon per innbygger er Norge rikere enn noensinne. Det er nærliggende å spørre hvorfor det likevel er offentlig fattigdom her. I det følgende gir jeg mitt svar.

Holdenutvalgets konklusjon

Hele tiden blir det avviklet arbeidsplasser og opprettet nye. Fordi det langt på vei er fri flyt av kapital i industrilandene, vil dette skje:

Den kapitalen som brukes til å opprette nye arbeidsplasser i industrilandene kommer ikke til å bli brukt i de landene der forholdene er lite gunstige for næringslivet. Disse landene vil derfor få en økende andel av den samlede arbeidsløsheten i industrilandene, og følgelig også en økende arbeidsløshet.

Denne muligheten for økende arbeidsløshet preger den innstillingen Holdenutvalget la fram i 2000. Holdenutvalget var et utvalg opprettet i 1999 av Bondevik I-regjeringen for å gi myndighetene råd om hvilken økonomisk politikk som bør føres. Medlemmene var personer på høyt nivå i offentlig administrasjon, universiteter, høgskoler og organisasjoner i nærings- og arbeidslivet. Blant annet var administrerende direktør Finn Bergersen jr. i NHO og daværende nestleder i LO Jan Balstad med i utvalget.

Utvalgets viktigste konklusjon var:

”Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsliv.”

Tre av kravene om like gode rammebetingelser

Et viktig ledd i Holdenutvalgets innstilling er dette: Norge kan framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsliv bare hvis norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter har minst like gode rammebetingelser som sine utenlandske konkurrenter. Utvalget stilte fem krav om like gode rammebetingelser. Dette er tre av dem:

Skattenivået må ikke være høyere enn i andre land.

Vårt utdanningssystem må være på et høyt internasjonalt plan og ta hensyn til næringslivets behov.

Infrastrukturen må tilfredsstille næringslivets behov. (Med infrastruktur menes veier, jernbaner, havner, elektrisitetsverk og andre faste anlegg som danner grunnlagt for næringsliv og bosetting.)

Å innfri de tre kravene skaper offentlig fattigdom

Skattene er det offentliges viktigste inntektskilde. Rammebetingelse-kravet til skattene, setter en grense for hvor høye skatteinntektene kan bli.

Hvis rammebetingelse-kravene til en næringsvennlig utdanning og infrastruktur skal tilfredsstilles, vil det øke de offentlige utgiftene.

Å innfri de tre kravene om like gode rammebetingelser begrenser følgelig de offentliges inntekter og gir økte offentlige utgifter. Å innfri disse kravene, gjør derfor offentlig fattigdom uunngåelig.

Jeg har et klart inntrykk av at da Holdenutvalget ble nedsatt, var det en underforstått forutsetning at organiseringen av Norges økonomiske kontakt med andre land, skulle være som nå. Drøftingene foran viser at hvis vi skal forutsette dette, er det umulig å finne en politikk som verken fører til økende arbeidsløshet eller offentlig fattigdom. I det følgende skal jeg derfor si litt om andre måter kontakten kan organiseres på.

Tre alternativer til Norges nåværende organisering av den økonomiske kontakten med andre land

1. Nord-Korea har unngått de problemene internasjonal markedsøkonomi skaper, ved å produsere selv det aller meste av det som brukes i landet. Dette har ført til at produksjonen per sysselsatt, er svært lav. Derfor er også levestandarden svært lav. Den svært lave levestandarden gjør at dette alternativet ikke er akseptabelt.

2. Sovjetunionen hadde et planøkonomisk system der staten bestemte det meste. Systemet hadde alvorlige ulemper som gjør at heller ikke dette alternativet er akseptabelt.

3. Ved å kombinere framgangsmåter hentet fra ulike hold har jeg funnet fram til et system jeg kaller Det alternative systemet. Viktige trekk ved systemet er:

Det kreves lisens fra norske myndigheter for å kunne overføre kapital til utlandet.

Norske myndigheter kan styre de valutakursene som forteller hvor mye norske penger er verdt i forhold til utenlandske.

Utlendinger må ha lisens fra norske myndigheter for å kunne ta arbeid i Norge.(Dette forhindrer ikke at vi av humanitære grunner kan la flere utlendinger komme til Norge enn vi ville gjøre hvis vi bare er opptatte av hva vi selv er best tjent med.)

Når Det alternative systemet brukes, kan myndighetene gjennomføre sin politikk ved hjelp av et forholdsvis lite byråkrati.

Det alternative systemet er meget forskjellig fra systemene i Nord-Korea og Sovjetunionen. Følgelig kan vi ikke la erfaringene fra disse to landene være grunnlaget for å bedømme om vi vil være tjent med Det alternative systemet.

Overgang fra det nåværende systemet til Det alternative systemet skaper økte muligheter for hva norske myndigheter kan gjøre. Disse mulighetene kan de bruke til å sørge for en kraftig reduksjon av den offentlige fattigdommen uten at dette fører til økende arbeidsløshet. Hvis myndighetene bruker mulighetene på denne måten, kan vi bevare og videreutvikle velferdsstaten.

Så langt jeg kan bedømme er det ingen negative sider ved Det alternative systemet som er så alvorlige at de gjør det uaktuelt å bruke systemet.

Oppsummering og kildehenvisning

Det nåværende økonomiske systemet fører til offentlig fattigdom i Norge. Dette skyldes en kjede av sammenhenger der dette er stikkord for de enkelte ledd i den: 1. Fri flyt av kapital skaper muligheter for kapitalflukt. 2. Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsliv. 3. Konkurranseutsatte norske bedrifter må gis like gode rammevilkår som sine utenlandske konkurrenter. 4. Kravene om like gode rammevilkår fører til offentlig fattigdom.

Det fins et økonomisk system jeg kaller Det alternative systemet. Hvis Norge går over til dette systemet kan vi få en kraftig reduksjon av den offentlige fattigdommen uten at dette fører til økende arbeidsløshet.

I boka Det alternative systemet - En vei ut av internasjonal markedsliberalisme (Roskva 2004) har jeg drøftet mer inngående både Det alternative systemet og begrunnelsene for at det nåværende systemet fører til offentlig fattigdom. Boka kan bestilles hos alle bokhandlere, og den er skrevet slik at den kan leses av dem som ikke er økonomer.

 

 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.