Meny:
Startsiden
   
H 127  

Regjeringens politikk fører ikke til lavere arbeidsløshet

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 12.09.2003

 

Det er i dag ca. 100 000 registrerte arbeidsløse. På tross av at den hevder det motsatte, fører Regjeringens politikk ikke til lavere ledighet.

Hvor mye arbeidsløshet vi får i Norge, avhenger bl.a. av de internasjonale konjunkturene og av vår konkurranseevne

Som følge av store innslag av frihandel og fri flyt av kapital i vår økonomiske kontakt med andre land, er norsk økonomi sterkt "vevd inn i" andre lands økonomier. Det innebærer bl. a. at hvor mye arbeidsløshet vi får, i høy grad avhenger av de internasjonale konjunkturene. Hvis Regjeringen med rette skal kunne påstå at den kan sørge for lav ledighet, må den kunne sørge for at de internasjonale konjunkturene ikke blir dårlige. Det kan Regjeringen selvsagt ikke gjøre. Det som er relevant i denne forbindelse er at Regjeringen i GATT-forhandlingene arbeider for økte innslag av frihandel og fri flyt av kapital. Dersom resultatet av forhandlingene blir som Regjeringen ønsker, vil Norges økonomi bli enda sterkere sammenvevd med andre lands økonomier. I så fall vil vi bli enda mer påvirket av de internasjonale konjunkturene, og Regjerings muligheter for å påvirke den innenlandske arbeidsledigheten bli enda mindre enn i dag.

På det TV-sendte folkemøte i Bergen sa Bondevik dette:

Lavere rente og dempet press på kronekursen var mine viktigste prioriteringer i budsjettet for i år. Industriens effektive kronekurs er nå 10% svakere mot euro enn den var i 2002. Bedriftenes konkurransekraft er tilsvarende styrket. Eksporttallene for prosessindustrien er de beste månedstallene siden juni 2001. Det kan redde tusenvis av utflyttingstruede arbeidsplasser. Dette viser at Regjeringens politikk virker.

Tilsvarende utsagn er kommet fra bl. a. framtredende politikere i Høyre.

På grunnlag at det Bondevik sa på folkemøtet finner jeg det nærliggende å anta at Bondevik mener noe i likhet med dette:

Regjeringen kan sørge for at det norske rentenivået, verdien av krona og sysselsettingen utvikler seg slik Regjeringen ønsker. Disse styringsmulighetene vil Regjeringen i tiden framover bruke til å sørge for lavere arbeidsløshet.

Hvis Bondevik ikke mener dette, bør han si fra om det snarest. Det vil nemlig være nødvendig for å få en fruktbar debatt i valgkampen om arbeidsløsheten.

Det bildet av Regjeringens styringsmuligheter som er skissert foran, er ikke riktig. Den kan ikke bestemme hvor høye rentene skal være. Norges Bank har nemlig en betydelig innflytelse på rentenivået, Regjeringen kan heller ikke bestemme hva som skal skje med verdien av den norske krona. Verdien av den påvirkes nemlig bl. a. av rentenivået - som altså Regjeringen ikke bestemmer - og av vurderingene til utlendinger som kjøper og selger norske kroner på internasjonale valutamarkeder. Regjeringen kan heller ikke bestemme hvor høy sysselsettingen i Norge skal være, bl.a. fordi den ikke kan bestemme hvor høye rentene skal være , og hvor mye krona skal være verdt. - Det som er sagt foran blir for øvrig like riktig om vi bytter ut bestemme med ha en avgjørende innflytelse på.

Vi bør også feste oss ved følgende:

Det er riktig, som Bondevik sa, at sysselsettingen i prosessindustrien har økt i det siste. Men Bondevik burde også ha nevnt er at på tross av dette fortsetter den samlede ledigheten i Norge å vokse. Å si dette hører med i en drøfting av om Regjeringens politikk mot ledighet virker.

I utredninger laget av Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk Sentral byrå mener alle disse institusjonene at arbeidsløsheten fortsatt kommer til å vokse, og at den kommer til å være høyere i 2004 enn i 2003.

NB! Føl deg ikke helt siker på at framtiden blir slik Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå antar. Deres prognoser bygger - og må bygge - på visse forutsetninger. Det kan vise seg at disse forutsetningene ikke slår til.

I Dagsavisen for 25. august hevder Hallvard Bakke at den ledigheten vi har hatt i Norge det siste året burde ha vært bekjempet ved at myndighetene hadde sørget for mer etterspørsel fra norske husholdninger og bedrifter, og fra stat og kommune. Bakkes innspill er vel verdt å diskutere, men hans drøfting har den mangel av at han ikke sier noe om hvordan den politikken han foreslår vil påvirke konkurranseevnen.

 


 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.