Jeg viser til din e-post av 24. juni 2002.

Jeg tror en detaljert diskusjon om marginalkostnaden ved skattefinansiering vil føre for langt i denne sammenheng. Likevel har jeg lyst til å peke på et par forhold som gjør at ditt siste brev etter mitt syn ikke treffer helt på alle punkter.

For det første bør marginalkostnaden ved skattefinansiering tolkes som den realøkonomiske kostnaden ved å finansiere offentlige utgifter med vridende skatter i stedet for med skatter som virker nøytralt. Med en slik definisjon vil marginalkostnaden ved skattefinansiering alltid være større enn én, slik at det er realøkonomiske kostnader knyttet til å øke skattenivået. Det er denne definisjonen kostnadsberegningsutvalget benytter i NOU 1997: 27, og som etter mitt syn er mest hensiktsmessig å benytte i nytte-kostnadsanalyser.

Ved en nærmere gjennomlesning av arbeidet til Holmøy og Strøm, vil du se at de også har en positiv marginalkostnad ved skattefinansiering, jf. Rapport 97/16 fra Statistisk sentralbyrå. På samme måte forsvinner ikke marginalkostnaden ved skattefinansiering selv om inntektsvirkningen kan oppveie substitusjonsvirkningen i arbeidstilbudet når marginalskatt (og dermed gjennomsnittsskatt) endres. Sagt på en annen måte: Arbeidstilbudet trenger ikke synke når skatten økes, men arbeidstilbudet blir lavere ved bruk av vridende beskatning enn ved bruk av skatter som virker nøytralt.

Jeg er til slutt enig i at det er en betydelig usikkerhet knyttet til å fastsette et anslag for marginalkostnaden ved skattefinansiering. En beslutningstaker i offentlig sektor kan imidlertid ikke løse problemet ved å se bort fra det, og dermed implisitt benytte et urealistisk anslag lik 1. Etter mitt syn har Victor Norman god dekning for å hevde at det er bred enighet at én krone brukt i offentlig sektor koster mellom 1,20 og 1,60 kroner, selv om det finnes undersøkelser som gir anslag utenfor dette intervallet. Anslaget fra kostnadsberegningsutvalget med en skattekostnad på 1,2 må derfor oppfattes som relativt forsiktig, slik utvalget selv skriver.

Med vennlig hilsen

Øystein Børmer
Statssekretær (H)
Finansdepartementet